Depositum: dette sier husleieloven

Depositum er penger leieboeren setter av som sikkerhet for skyldig leie, skader på boligen eller andre krav som følger av leieavtalen. Husleieloven setter klare rammer: Depositumet kan ikke være større enn seks måneders leie, og det skal settes inn på en egen depositumskonto i leieboerens navn.

Utleier skal betale kostnadene ved å opprette kontoen. Ingen av partene kan ta ut pengene alene så lenge leieforholdet varer, og leieboeren har krav på rentene.

Betaler leieboeren depositum rett til utleierens private konto, er det i strid med loven, og leieboeren kan kreve pengene tilbake med renter.

I stedet for depositum kan sikkerheten stilles som garanti – fra NAV, kommunen, en bank eller et garantiselskap (kommersiell leiegaranti, for eksempel Keyhole). Taket på seks måneders leie gjelder depositum og garanti samlet. Det leieboeren betaler for en garanti, betales ikke tilbake, og får utleieren utbetalt penger fra garantien, krever garantiselskapet beløpet tilbake fra leieboeren med renter og gebyrer. Leieboeren har uansett rett til å protestere på utleierens krav overfor garantiselskapet før det betales.